Det kommer nok en seier engang igjen. Sannsynligvis. Kanskje? Men det ble ikke i kveld heller. En liten uke etter imponerende seier borte mot høytflyvende Tottenham i cupen, klarer vi å få Tony Pulis’ WBA til å fremstå som et godt og angrepsvillig fotballag. I hvert fall i første omgang. 0-3 i sekken og man kan jo lure på hva Pardew sier før kampene… men et eller annet funket i pausesnakken og med Bolasie på banen i andreomgang var det et helt annet Palace-lag vi så.
Da Connor Wickham plukket opp ballen etter nøling fra Jonas Olsson og lekkert satte ballen i mål rett etter hvilen, ble optimismen så vidt tent. Kort tid etter skulle Palace hatt straffespark, da McAuley opplagt dytter Dann i ryggen på corner. Dommer Jon Moss hadde vel ikke sin beste dag på jobben, han heller. I en fartsfylt kamp kom Wickham igjen i fokus, da han klinket til med venstreslegga etter et frispark fra Mutch. Sjeldent vakker scoring og vi snuste på poeng. Dessverre ble det ingen flere mål, og det bør nevnes at også Bolasie skulle hatt straffe i løpet av omgangen.
Ti seriekamper uten seier nå og vi står med 3-4 tær i nedrykksstriden… På tirsdag skal vi møte Sunderland borte, en kamp som er uhyre viktig for begge lag!
Av en eller annen grunn lykkes Palace bedre i cupen enn i ligaen for tiden. Både Stoke og Southampton har blitt sendt ut av FA-cupen og nå var det Tottenhams tur til å gi tapt for Pardews utvalgte. Selv om mange vel så for seg det ironiske i at Emmanuel Adebayor skulle sende gamleklubben ut av cupen, var det faktisk Martin Kelly som ble Palaces matchvinner. Backen fikk sjansen i Pape Souares karantenefravær og gjorde en god kamp, som ble kronet av en vakker scoring rett før pause. Wilfried Zaha lekte med Spurs-forsvaret innen han sendte ballen til en fremadstormende Kelly som smalt ballen opp i nettaket over keeper Vorm! Kellys første mål på over fire år og det første for Palace!
Tottenham hadde gode sjanser både før og etter målet, men Hennessey holdt igjen nullen i cupen og Palace er videre til kvartfinalen. Der vil Reading stå på motsatt banehalvdel, det første ikke-Premier League laget vi har trukket på lenge. Kampen går av stabelen fredag 11. mars!
Vår målløse fremferd i Premier League fortsatte på Etihad, selv om det burde snudd helt i starten av kampen. Connor Wickham la et strøkent innlegg til Damien Delaney, som dessverre headet ballen enkelt på Joe Hart. Her burde det stått 0-1, men i stedet var det etter hvert Manchester City som fikk ballen i nettet. To ganger ble det mål i første omgang, og på det første målet, var det igjen Wayne Hennessey som fikk mest oppmerksomhet etter baklengsmål. Fabian Delph sendte avgårde et brukbart langskudd, men ikke bedre enn at det skulle være mulig å avverge. Ballen glapp likevel under Hennesseys utstrekte hender og vi kunne konstatere at Palace har et keeperproblem.
Alt i alt gjorde Palace en noe bedre kamp enn mot Aston Villa, men mot en langt bedre motstander, som dessuten var svært effektive. Det ble 4-0 til hjemmelaget, kanskje noe flatterende, men at vi har utfordringer peker uansett resultatet på.
Det får være alt vi ofrer på denne kampen…
Gårsdagens forsmedelige tap for Aston Villa orker jeg ikke skrive allverdens om. En altfor dårlig kamp av Palace, og med unntak av et fint angrep med påfølgende stolpeskudd fra Zaha etter 42 sekunder så var Palace fullstendig tannløse. Villa er, som tabellen viser, Premier Leagues dårligste lag, men viste en annen vilje enn Palace. Da hjelper det heller ikke at Wayne Hennessey drar frem en YouTube-tabbe av de sjeldne. En heading fra Joleon Lescott rett på vår sisteskanse… tilsynelatende ufarlig, men Hennessey klarer å miste ballen på bakken og deretter upresset fomle den mellom egne ben og over streken. Han sov neppe godt i natt.
Vel vel, onwards and upwards!
Dagens kamp mot Chelsea viste tydelig at vi er sårbare når vi mangler sentrale spillere. Med både Wickham og Bolasie ute med skade, samt Cabaye suspendert, ble Chelsea flere nummer for store for Palace. Vi åpnet riktignok kampen brukbart, blant annet med Lee i fint slag, men det lille som ble produsert av sjanser ga ikke tellende resultat. I stedet var det Chelsea som tok ledelsen ved Oscar etter en snau halvtime. Herfra og ut var det egentlig lite Palace maktet å presse den regjerende ligamesteren, og da Willian og Costa scoret hvert sitt mål i løpet av få minutter midt i andre omgang, var kampen avgjort.
0-3 er ille, men det skal sies at Chelsea viste hva som bor i laget. Dog er det skuffende med så mange dårlige involveringer av flere spillere. Innleggene i dag var stort sett håpløse og de avslutningene vi hadde satte aldri Courtois på prøve. Om ikke annet så gir kampen en pekepinn om hvor stallen kan behøve forsterkninger.
Om det var klasseforskjell på banen, så var det også det på tribunen, i Palaces favør. Mot slutten av kampen så runget Palace-sanger fra supporterne, selv på 0-3. Størst applaus fikk nok Johnny Williams, som fikk med seg et drøyt kvarter, etter å ha blitt hentet tilbake fra Nottingham Forest.
Juleprogrammet for Palace viste bortekamp mot formsterke Bournemouth, og hjemmekamp mot Swansea. Første kamp mot Bournemouth ble ingen høydare, det så i perioder ut til at spillerne på begge lag var relativt fornøyd med ett poeng. Ting kunne riktignok sett annerledes ut dersom dommeren hadde valgt å vise ut Harry Arter i førsteomgang, etter et par tøffe dueller og en grisetakling på Wilf Zaha. Arter slapp med gult kort og Eddie Howe så det alle andre så, at det fort kunne blitt ett kort til så Arter ble byttet ut i pausen. Alt i alt var 0-0 et greit resultat.
Mandagens kamp hjemme mot Swansea forsterket inntrykket fra Bournemouth om at vi mangler noen viktige spillere. Zaha gjorde en ok kamp, men lider av at Bolasie er skadet, ettersom for mye hviler på Wilfs triks. Begge lagene vi møtte i jula gjorde en god jobb med å få Zaha ut av fatning med tøft, tidvis ufint, spill. Mot Swansea ble det enkelte gode sjanser for Palace, ikke minst burdet Patrick Bamford scoret da han fikk ballen servert på sølvfat foran mål. Unggutten viste hvorfor det kun har blitt 119 minutter i Premier League for Palace, da han klinte til midt på en god Fabianski i Swansea-buret. Zaha burde nok også gjort mer ut av sjansen han skapte selv på slutten av kampen, men ballen ble skrudd utenfor. På overtid fikk Swansea sjansen på frispark, men Hennessey reddet mesterlig. 0-0 igjen, og vi kommer gjennom uten baklengs, men også med fattige 2 poeng.
Neste kamp kan bli tøff, da vi møter et Chelsea med ny giv. Vi stiller da uten flere skadde spillere, samt Cabaye, som pådro seg et billig gult kort mot Swansea. 31 poeng ved årsskifte er likefull ikke til å kimse av! For et år!
