Endelig er Palace matematisk sikre på plass i Premier League også neste sesong! Etter at Norwich tapte sin formiddagskamp for vår cupfinalemotstandere fra Manchester, var det klart at kun eventyrresultater for Newcastle og Sunderland i de siste kampene kunne sende oss ned. Likefullt var det svært godt å kunne konstatere at vi tok de nødvendige poengene i ettermiddagens kamp mot Stoke.

Palace åpnet brukbart og hadde ballen mest, men som så ofte før var det vår motstander som tok ledelsen. Arnautovic spilte på strålende vis frem Charlie Adam, som satte ballen i nettet bak Wayne Hennessey. Pausepraten fra Pardew fungerte langt bedre i dag, og det tok ikke mer enn 70 sekunder av den andre omgangen før Dwight Gayle satte ballen sikkert i nota etter forarbeid av Yannick Bolasie. Palace fortsatte å ha ballen mest, og gikk opp i ledelsen da halve omgangen gjenstod. Shawcross hadde laget frispark, som Gayle var ivrig etter å ta. Til tross for at han gled i skuddøyeblikket(!), gikk ballen utenfor rekkevidden til Stokes keeper og 2-1 til Palace!

Palace gjorde en godkjent kamp og sesongens siste kamp på Selhurst ble en opptur for alle fremmøtte!

Dermed kan vi være sikre på at vi ikke spiller seriekamp mot Burton Albion neste sesong, selv om de sannsynligvis sikrer opprykk til Championship i morgen!

Palace stilte med et reseverpreget lag i gårsdagens kamp på Old Trafford. Pardews uttak bar med andre ord preg av at spillere skulle spares foran søndagens semifinale mot Watford. Dog var det meget hyggelig at vi for første gang denne sesongen stilte med vår nummer 1 i mål, Julian Speroni! Dessuten fikk unggutten Luke Dreher gleden av å teste den komfortable benken på Manchester Uniteds hjemmearena.

Kampen startet fryktelig for Palaces del, da Damien Delaney satte inn sitt andre selvmål for sesongen. Et innlegg fra Matteo Darmian ble styrt inn bak en sjanseløs Speroni og når sant skal sies bar resten av kampen preg av dette. Det var aldri noen spenning… Noen lyspunkter var det dog, og nevnte Julian Speroni stod for kampens prestasjon, da han reddet et knallhardt skudd fra Martial! Fremdeles vår beste keeper? Lee og Adebayor var på et tidspunkt alene med Smalling og De Gea, men førstnevntes pasning var for dårlig, så det ble ingen sjanse av det.

Andre omgang fortsatte med at United hadde ballen, mens Palace hadde noen halvhjertede kontringer, stort sett i form av Zaha på dribleraid. Uniteds venstreback Darmian fikk etter hvert knalltreff fra rett utenfor 16-meteren, og ballen gikk i stanga og inn bak Speroni. 2-0 H, noe som også ble sluttresultatet. Basert på denne kampen så får vi håpe at vi i en eventuell FA-cupfinale heller møter Everton (som gikk på en stjernesmell mot sine naboer (ikke Tranmere), med 0-4).

Det kan bare bli bedre!

Vi har ikke vært bortskjemt med poeng i kampene mot Arsenal, men omsider lykkes det. Arsenal tok ledelsen rett før pause da både Dann og Jedinak klønet det til, før Welbeck fikk sendt et innlegg som Alexis Sanchez stusset over en Hennessey på halvdistanse. I pausen gjorde vi som vanlig et bytte, da Sako erstattet Jedinak.

Ikke overraskende fortsatte Arsenal å styre kampen i andreomgang, og skapte det som var av sjanser. Like fullt klarte de ikke å omsette disse, og da Adebayor – akkompagnert av voldsom buing – fikk med seg ballen langt inn på gamleklubbens banehalvdel, ble det plutselig farlig. Ballen ble dyttet til Bolasie, som dro en skuddfinte innen han på et sjeldent vellykket treff sendte kula helt nede ved stolperota og inn bak Cech! 1-1 og Palace-spillerne konsentrerte seg stort sett om å få tiden til å gå. På overtid var Zaha god og heldig som kom igjennom, men en dårlig berøring hindret han i å få sendt ballen til Adebayor som stod alene foran mål.

Vi gjorde ingen stor kamp, men 1-1 på Emirates lar seg definitivt høre, og i dag må det være lov å gi Pardew honnør for byttene! Vi er nå på 39 poeng, og selv om vi ikke er matematisk sikret, så må vi kunne være noe mer optimistiske, etter noen gode opplevelser både på Selhurst Park og på bortebane!

I onsdagens kamp mot Everton, tok Palace nok et lite steg mot fornyet kontrakt i Premier League. Likevel føltes det langt på vei som to poeng tapt snarere enn ett poeng vunnet, ettersom Everton fikk James McCarthy utvist etter 52 minutter. Etter å ha sett ut til å gi fra oss kampen mot 10 mann mot et lag fra Liverpool igjen, så tok Palace styringa ut kampen, dog uten å klare å få ballen i mål. Wickham og Puncheon hadde våre største sjanser, men mislyktes altså. Før pause hadde Dwight Gayle gjort en god figur, og brassesparket lærkula like utenfor målet til Joel Robles, men ble pussig nok byttet ut i pausen, til fordel for nevnte Connor Wickham.

Everton hadde kampens største sjanse, da Ross Barkley sendte et skudd i tverrliggeren og ned i bakken, bak Wayne Hennessey. Hennessey stod for øvrig en solid kamp, tok det han skulle, og virket langt mer trygg enn i de foregående kampene.

Alt i alt er nok både Everton og vi mest innstilt på respektive semifinaler i nær fremtid. Med våre 38 poeng, skal mye rart skje om ikke vi spiller i Premier League også neste sesong, all den tid Sunderland og Newcastle må ta igjen henholdsvis 11 og 13 poeng, samt målforskjellen som går i vår favør.

Oppskriftsmessig ga Palace bort den uventede ledelsen i lørdagens kamp mot høytsvevende West Ham. Damien Delaney hadde sendt våre ørner i ledelsen med en våken heading da hjemmelagets keeper ga retur. Manuel Lanzini bragte balanse i regnskapet tre minutter senere og vi så for oss nok et tap da franskmannen Dimitri Payet nydelig skrudde et frispark i vinkelen, få minutter før pause.

I pausen tok Pardew ut Zaha til fordel for Dwight Gayle. Dette skulle vise seg å være heldig, ettersom sistnevnte utlignet for Palace etter et flott innlegg fra Pape Souaré samt kløning i West Hams forsvar. Det skal sies at innen utligningen fikk hjemmelagets Cheikhou Kouyate direkte rødt kort etter en farlig takling av nevnte Gayle. Antakelig noe strengt idømt, men sannelig godt å få en Clattenburg-avgjørelse i vår favør!

Det hele ebbet ut i 2-2 og et viktig poeng for oss i kampen mot nedrykk!

Neste helg venter Norwich, som er tre poeng bak oss!

Dette var et av de aller tyngste tapene å fordøye på lenge, for min del. Kan knapt huske å ha følt meg mer tom etter en kamp. Det er vel omtrent sånn det føltes for scouserne da vi spilte 3-3?

Kampen startet riktignok bra og Pardew traff langt bedre med kampplanen i ettermiddag. Liverpool hadde oppskriftsmessig ballen mest, mens vi produserte første omgangs største sjanse, da Adebayor headet Souarés gode innlegg i tverrliggeren. Laget virket langt mer tent enn på lenge, og etter pause gikk vi opp i 1-0. Klabb og babb etter dødball og Ledley banket ballen i nettet!

En times tid ut i kampen fikk bortelaget James Milner utvist og av en eller annen grunn ble denne fordelen snudd til en voldsom ulempe for Pardews utvalgte. Vi lot Liverpools 10 mann styre spillet og når Alex McCarthy omsider fikk sjansen mellom stengene endte det med en gedigen tabbe. Vår sisteskanse sparket ballen rett til Firmino som hadde lett jobb med å sørge for utligning. Som så ofte før de siste månedene klarte vi aldri å heve oss etter baklengsmål. Byttene fungerte ikke og vi gir flere ganger bort ballen helt unødvendig, også på overtid. Sekunder før slutt gjøres dagens andre gedigne tabbe, når Damien Delaney helt unødvendig går inn for å takle Benteke. Belgieren går i bakken og selv om dommeren mener det ikke er en forseelse, har assistentdommeren sett det tv-bildene viste i ettertid, at Damos kne dytter bort foten til Benteke. Sistnevnte får en del pepper for å ha filmet, men jeg tipper vi ville vært rimelig hissige om ikke f.eks. Zaha hadde fått straffe i en tilsvarende situasjon. Uansett setter spissen enkelt ballen i mål fra straffemerket og vi står igjen med 0 poeng etter en kamp som vi så ut til å kunne kontrollere inn til seier.

Vi har nå gått 12 ligakamper uten seier, og Alan Pardew må tåle mye kritikk. De neste ligakampene er på Old Trafford og hjemme mot serieleder Leicester. Det lukter ikke poeng…