14. desember 2023

Den tapte artikkelen

Grunnet en misforståelse i Ørneblikk-redaksjonen høsten 2023 utgikk artikkelen Kais Corner, Kai Lindseths faste spalte om alt som går bra og dårlig i Palace. Nå har vi gleden av å presentere artikkelen i sin helhet her på crystalpalace.no, så les og nyt og finn ut hvilke av Kais spådommer som har slått til eller slått feil!

Ti år i toppen, men…

Denne sesongen er den tiende strake sesongen i Premier League etter det fantastiske opprykket i 2013. Det er selvsagt ny rekord for vår klubb, som tidligere aldri hadde klart å holde seg mer enn fire sammenhengende sesonger i toppetasjen, og jeg må nesten klype meg i armen når jeg tenker på at det har gått så lang tid. Jeg tror vel ingen av oss den høsten for ti år siden kunne drømme om at vi fortsatt skulle være i toppetasjen et helt tiår senere. Klubben har kommet langt på disse ti årene, veldig langt, men til tross for ti sammenhengende sesonger i PL er det fortsatt noen som sier meg at katastrofen er like om hjørnet. Det høres jo voldsomt ut, men jeg klarer fortsatt ikke helt å se oss som en etablert Premier League klubb til tross for ti gode år.

Hvorfor det, må spørre? Har ikke vi holdt oss godt unna bunnstriden i disse ti årene? Har ikke vi en sunn klubb driftet på fornuftige økonomiske disposisjoner? Har vi ikke flere gode unge spillere å bygge videre på? Og har vi ikke tre landslagsspillere i Englands tropp samtidig? Joda. Vi har alt dette og enn så lenge så ser mye faktisk ganske så bra ut i SE25, men hvis jeg skal se inn i krystallkula så får jeg en litt uggen følelse, og skal forklare det i denne artikkelen.

Men la meg ta det positive først: Vi har et bra lag. Den startelleveren vi sender utpå er ganske så bra i skadefri stand. Det er et lag som spiller jevnt med de aller fleste, og som har kvaliteter nok til å kunne utfordre oppover tabellen, og kanskje klare en plass på topp 10. Vi har en spesielt dyktig trener, med all erfaring som fins, og jeg føler meg bestandig tygg med Roy. Han gjør sjelden taktiske bommerter og stiller alltid godt forberedt. Laget er glimrende organisert og vi virker trygge på spillestil og taktikk.

Videre har vi mange gode spillere, og flere av dem er så unge at de fortsatt har sine beste år langt foran seg. Vi har nettopp hentet en fantastisk keeper, har et bunnsolid stopperpar, en sterk sentral midtbane og artister som kan avgjøre en kamp alene. At alle disse spillerne i tillegg fortsatt er i en tidlig fase av karrieren burde jo også borge for mye gøy på Selhurst i mange år framover. Vi har spillere som fanger interesse fra klubber langt større enn vår, og det er jo et kvalitetstegn på at vi har et lag som blir å regne med denne sesongen.

På keeperplass står det veldig hyggelig til akkurat nå. Etter at Guaita gikk til streik og endte opp i Celta Vigo så klubben seg nødt til å hente inn Dean Henderson som erstatter og framtidig førstekeeper i klubben. Han har vært fantastisk god på utlån i Sheffield U og Nottingham Forest, men kostet mye og har mye å leve opp til. Ryktene går at Sam Johnstone sin familie ikke har funnet seg til rette i Sør England og at han snart forsvinner nordover. Derfor måtte vi ut og handle, og jeg føler meg trygg på at Henderson vil være en skikkelig sterk tilvekst.

I forsvar og midtbane ser ting ganske greit ut. Det er fortsatt ingen til å dekke opp for Mitchell på venstreback, men kanskje tenker de at nyinnkjøpte Rob Holding kan fylle den ved behov? Vi ser bra ut i dybden også med gode alternativer i Holding og Richards hvis noe skulle skje med Guehi eller Andersen. På midten er vi solide sentralt med Docoure, Lerma og Hughes, og med Eze, Olise, Ayew, Ahamada og Rak-Sakyi på kant ser det greit ut der også. Litt tynt kanskje, men ikke krise.

På topp er det derimot en annen historie. At klubben velger å gå inn i sesongen med to såpass middelmådige spisser som Edouard og Mateta finner jeg nesten uforståelig. La gå at Edouard har scoret fire mål til nå, og at Mateta hadde to herlige assists sist kamp, og hattrick i Ligacupen. Jeg er fortsatt av den oppfatning at de to ikke er gode nok til å lede angrepsrekka til en klubb som vil opp og fram. Edouard er riktignok er god avslutter, men så spørs det da om vi klarer å få han i de situasjonene han scorer mål i. Han er ikke typen som skaper sjanser selv, så han må bli servert av andre.

Og det er her skoen begynner å trykke for min del. Hvordan kan Parish og Freedman satse på at disse to skal klare brasene og score de målene vi trenger for å karre oss oppover tabellen? Alle som har sett oss spille vet at duoen Mateta/Edouard ikke akkurat oser kvalitet, og på spissplass er det tydelige rom for oppgraderinger. Det jeg da lurer på er hvorfor man ikke klarer å skaffe en spiss eller to når man har tre måneder på seg?? Så fordømt vanskelig kan det vel ikke være? Men når jeg leser navnene på de vi var linket til sommer kan det kanskje være like greit. Jeg tviler på om Che Adams eller Ihenacho ville gjort en veldig stor forskjell, men de kunne kanskje gitt oss en ekstra dimensjon. Jeg tviler på om det blir hentet inn noen andre i januar også. Palace handler sjelden da, så med mindre vi får skader er det disse to gjennom sesongen, dessverre. Jeg har tro på at Edouard kan score en del mål, men han hadde trengt litt konkurranse der på topp. En skade på en eller begge av disse ville vært fryktelig skummelt for vår del.

Det er risikabelt å gå inn i en sesong med en såpass tynn stall som det vi har per i dag. Hvis vi får alle skadefri har vi en bra førsteellever, og noen gode på benken, men det er gjennomgående tynt. Det er ikke mange på den benken som kan snu en kamp, eller score et vinnermål. Roy har igjen blitt bedt om å utgjøre mirakler med små ressurser, og jeg tror en del andre ville sittet bitre og sinte igjen hvis de fikk så få spillere i løpet av vinduet. Jeg er redd for at en eller annen gang renner flaksen ut, og vi sitter igjen med svarteper. Stallen er veldig sårbar for skader i en del posisjoner, og det er bare å krysse fingere. Når vi i tillegg vet at Ayew og Ducoure skal til Afrikamesterskapet på nyåret, ser det enda verre ut.

At klubben ikke har hentet inn en erstatter for Wilf Zaha er også et stort tankekors for meg. Zaha har vært vår talisman og ubestridte leder i mange år. Han har båret laget på sine skuldre og vi hadde aldri holdt ti år i toppen uten ham. Å erstatte ham en for en ville aldri latt seg gjøre, men enten må det bety at man tenker at andre på laget kan gjøre det, at denne Franca fra Brasil er så god at han vil fylle Zaha sine sko uten å være en klone, eller at man rett og slett ønsker å spille på en annen måte nå som han er borte. Wilf har vært vår største spiller gjennom alle tider. Basta bom. Men det har tidvis vært en hemsko for laget også. Alt skulle gjennom han i angrepet, han skulle drible og gjør det uventede. Han var den alle så til når vi trengte en scoring eller et håp. Nå må andre stå fram og kanskje klarer vi å angripe raskere og mer effektivt uten Zaha sine stepovers og vendinger fram og tilbake der ute på vingen? Edouard sin første mot Wolves er et godt eksempel i så måte: et innlegg fra Mitchell hvor Eddie kan ha nesa mot mål fordi innlegget kommer uten stepovers, dribling og vendinger før ballen spilles inn. Det er enkelt og effektivt. Kanskje er dette noe vi får se mer av nå?

Et annet spørsmål er selvfølgelig hva som skjer når Roy takker av til sommeren. Han har sett ut som en ny mann der ute og vært langt mer aktiv og livlig enn på lenge, men han er 76 år gammel og holder ikke evig. Har klubben en klar plan for hva som skal skje når han gir seg? Jeg regner med at det er Paddy McCarthy som får jobben etter ham, men det åpner for enda flere ubesvarte spørsmål om hans kvaliteter. Det var tydelig at det ikke var noen Plan B når Vieira måtte gå, men det bør Parish og co. ha denne gangen. Jeg er glad vi har Roy denne sesongen, og jeg håper at Paddy kan lære mye av han. Allikevel blir det store sko å fylle for en helt uerfaren manager, og å ansette noen uten managererfaring er en stor risiko. Sannsynligvis er risikoen godt kalkulert, men jeg tror at Roy vil si ifra hvis han mener Paddy ikke er moden for oppgaven. Her må helt klart styret være smarte. Hvis ikke Paddy er mannen for jobben, så må de begynne å tenke allerede nå på hvem de ønsker seg.

Så har vi den noget uklare eiersituasjonen klubben har satt seg i. Det er i dag fire eiere: Steve Parish, Josh Harris, David Blitzer og John Textor. Av disse eier Textor flest aksjer, men strukturen er slik at alle eierne har en stemme hver når styret samles. Det er altså ikke slik at den som eier mest bestemmer mest. Vi skal kanskje være glade for det, for Textor har kjøpt seg opp i en rekke klubber de siste årene, men det har ikke gått på skinner overalt. I Lyon er det uro, og mange er misfornøyd, men hvem som har skylda vites ikke. Textor virker litt «cowboy» men han virker også villig til å investere penger i spillere. Harris og Blitzer gjør lite av seg, og Harris kjøpte nettopp NFL laget Washington Commanders for $6 milliarder så penger har han nok av. Det er imidlertid lite vi ser at de i Palace, og nå som han har kjøpt seg inn i alle amerikaneres favorittsport bryr han seg neppe mer om en liten klubb i Londons utkant…

Parish er jo daglig leder, medeier og en tvers gjennom solid fyr. Han har hodet på rett sted og vil klubbens beste, men han har brukt mye tid på treningsbanen og akademiet, og holder mye på med å få bygget ut Main Stand, en utbygging som er helt nødvendig, men som aldri ser ut til å komme i gang. Uten den blir det umulig å få utnyttet potensialet i tilskuerne og vi trenger sårt en kapasitet på over 30 000 for å kunne konkurrere på sikt. Det jeg lurer på er om Parish har vært for forsiktig og at de pengene vi ikke har brukt på å styrke laget til syvende og sist blir vårt fall. Det skal ikke veldig mange skader til før benken fylles av guttunger som ikke har noe der å gjøre. Textor virket ganske bitter i et intervju i sommer og det er ikke noe vi trenger i styrerommet framover. Her bør situasjonen få en avklaring snart: er Harris/Blitzer klare til å investere for å løfte laget, eller vil de ut? Bør Textor få mer innflytelse eller selge seg ut? Bør Parish lete etter nye investorer som er villige til å la han styre skuta mens de putter penger inn i klubben? Hva slags eiere er det vi ønsker oss egentlig?

Det bringer oss avslutningsvis over på den mest spennende delen av framtida, nemlig de unge stjernene våre. Vi er heldige som har Olise, Eze, Ducoure, Guehi, Mitchell og Andersen spille for oss hver uke, og aldri før har vi hatt noe tilsvarende godt og ungt som nå. Men det er her det store spøkelset gjemmer seg for meg. Hva skjer når ulvene virkelig begynner å sirkle? I sommer måtte vi kjempe med nebb og klør for å beholde Olise og holde Chelsea unna. Heldigvis skrev han ny kontrakt, og vi får beholde ham litt til, men det varer ikke lenge. Når vi i tillegg kan lese at Ducoure har fanget Liverpools interesse, at Man City snuser på Eze, at Newcastle liker Andersen og at Guehi nå snart er førstevalg på landslaget,  hva da?  Hvor lenge klarer vi å holde på dem? Hva skjer den dagen de blir solgt? Har vi da en Plan B eller C eller D? At de blir solgt er en del av gamet og sikkert en del av beregningen til styret, men vi kan ikke selge alle samtidig. Da rakner det totalt. Når tiden er inne for å selge, må de selges forsiktig over tid og nye, fullgode erstattere være plass umiddelbart eller helst før. Her håper jeg at klubben har en langsiktig plan for å håndtere det.

Vi er heldige som har spillere som Eze og Olise på laget vårt, og vi får nyte det mens vi kan. Forhåpentligvis klarer Parish å overtale de unge spillerne våre til å skrive nye kontrakter og få dem til å innse at det beste for framtida deres er å spille fast for Palace enn å være ut og inn av laget i større klubber. Noen ganger det rett og slett best å være en stor fisk i en liten dam. Nå som Zaha er borte burde det frigjøre ganske store lønnsmidler som kan gis til nøkkelspillere som Guehi og Eze for å sikre oss litt lenger tid med dem på laget. Hadde vi hatt en bredere stall tror jeg vi kunne hatt et håp om topp 8, og kanskje Europaliga i horisonten, og da er det lettere å trekke til seg spillere på et enda høyere nivå.

Men for å sette ting i litt perspektiv: for ti år siden vant vi vår første kamp for sesongen mot Sunderland, og den gangen ble vinnermålet scoret av Stuart O’Keefe, så at vi har kommet ganske langt på de ti årene er det heldigvis ingen tvil om! Jeg velger å stole på at styret vet hva de driver med og at vi også de neste ti årene kan sole oss i glansen av Premier League.

Helt til slutt håper jeg dere tar der tid til å lytte til podcasten vår og kom gjerne med feedback og forslag til oss! Gleder meg til å treffe noen gamle og nye kjente på fellesturen i høst og at mange tar turen på pub for å se oppgjøret mot Tottenham fredag 28.10.Følg med på Facebook og Messenger for mer info.  Det blir gøy!

Kai