Tirsdag møttes Palace og Brighton på Selhurst Park. Kampen ble svært jevn, og kunne bikket begge veier. Første omgang var best fra hjemmelagets side, og Brighton slet med å holde nullen. Når Wilfried Zaha ble revet ned, satte Chris Martin den påfølgende straffen enkelt i mål, og Palace gikk til pause med en fortjent ledelse. Andre omgang snudde kampen på hodet, og Brighton skapte flere gode sjanser. Til slutt slo de tilbake med kampens andre straffe. Denne gangen falt Buckley lett når han ble tacklet av Clyne. Barnes scoret enkelt på straffen.
Det er kamper som betyr mer enn tre poeng. Kamper som definerer en sesong. Utenom en sjelden kamp på Wembley, eller en avgjørende opp eller nedrykkskamp, så er det kampene mot Brighton som er de kampene for Palace. Det var derfor ekstra deilig når ørnene storspilte i høst, og banket måkene 1-3 etter en fantastisk andre omgang.
Klubbene er geografisk et stykke unna hverandre, men følelsene stikker dypt og regnes som det mest intense rivaleriet til begge klubbene. Allerede i 1974 så man spirene til det, når Palace falt ned til tredje nivå, og det hele toppet seg i 1976-77 sesongen. I et intenst år, kjempet man side om side om opprykk, noe begge klarte til slutt. Men det var møtene i FA cupen som satte sinnene i kok. Cupoppgjøret gikk til omspill to ganger, før Palace til slutt vant 1-0 på nøytrale Stamford Bridge. Omstendighetene var ikke uten kontrovers, da seieren først kom etter at en straffe måtte tas opp igjen for Brighton, fordi en Palace spiller var plassert inne i 16-meteren når straffen ble tatt. Den påfølgende straffen bommet de på, til sterk fortvilelse og mye sinne og bitterhet fra Brighton leiren.
Dette fortsatte i 1978-79 sesongen, da begge klubbene igjen kjempet om opprykk, denne gang til øverste nivå. Brighton satset knallhardt på overgangsmarkedet, men Palace vant til slutt tittelen på målstreken. Dette på mest dramatisk vis, når de en uke etter serieslutt passerte sørkystlaget etter en nervepirrende seier mot Burnley i en utsatt kamp.
Selv om rivaleriet lå brakk i noen år grunnet for stor forskjell på lagene i Palace sin favør, har det vært mange minnerike kamper. Ikke minst 5-0 seieren til Palace i 2002, samt 3-2 seieren i 2005 som inkluderte et viktig utlikningsmål til 2-2 av Dougie Freedman. Måtte det bli mange flere seire til the Eagles i årene som kommer.
